Aeolus, ESA-satellitten som ble bygget for å studere jordens vinder med milliarder av laserpulser, er endelig på vei hjem etter et fem år langt oppdrag, der den har gitt et utrolig løft til den globale værvarslingsforskningen.
For å få den hjem planlegger ESA å bruke den lille mengden drivstoff som fortsatt er igjen i tanken til å utføre et kontrollert fall, en type tilbakevending som er unik og aldri tidligere forsøkt, skriver ANSA. Opprinnelig var satellitten designet for et ukontrollert fall mot overflaten.
På denne måten kan ESA bane vei for en ny type oppdrag i verdensrommet, som er mye tryggere og som i fremtiden også vil gjøre det mulig å gjenbruke enkelte komponenter. I tillegg kan problemet med romsøppel også finne en løsning.
Satellitten Aeolus er på vei mot Jorden.
Aeolus, ESA-satellitten som ble bygget for å studere jordens vinder med milliarder av laserpulser, er endelig på vei hjem etter et fem år langt oppdrag, der den har gitt et utrolig løft til den globale værvarslingsforskningen.
For å få den hjem planlegger ESA å bruke den lille mengden drivstoff som er igjen i tanken til å utføre et kontrollert fall, en type tilbakevending som er unik og aldri tidligere forsøkt, skriver ANSA. Opprinnelig var satellitten designet for et ukontrollert fall mot overflaten.
På denne måten kan ESA bane vei for en ny type romferder, som er mye sikrere og som i fremtiden også vil kunne gjenbruke visse komponenter. I tillegg kan problemet med romsøppel også finne en løsning.
Tim Flohrer, leder for Esas Space Debris Office, forklarte ifølge ANSA: "Dette forsøket på assistert tilbakevending går langt utover sikkerhetsstandardene for oppdraget, som ble planlagt og designet på slutten av 1990-tallet. Da man oppdaget at det var mulig å redusere den allerede minimale risikoen for levende vesener og infrastruktur ytterligere, ble hjulene satt i gang. Hvis alt går etter planen, vil Aeolus være i tråd med gjeldende sikkerhetsstandarder for dagens romferder".
Aeolus er nå på vei tilbake mot planeten vår, etter å ha startet fra sin "arbeidshøyde" på 320 kilometer. Den beveger seg nå med en hastighet på ca. 1 km per dag, men begynner å akselerere mer og mer. Den nøyaktige datoen for når Aeolus faller ned i jordatmosfæren er ennå ikke kjent, men ifølge ESAs tilgjengelige data vil det skje mellom slutten av juli og begynnelsen av august.
Når høyden på 280 km er nådd, vil det bli sendt en rekke instruksjoner for å bringe satellitten til det "optimale punktet", hvorfra den for alvor begynner å falle mot havet. De påfølgende manøvrene skal brukes til å senke satellitten ytterligere ned til en høyde på 80 km, hvor den vil begynne å brenne opp i atmosfæren: Den vil da nesten gå helt i oppløsning, men noen rester kan lande på jorden.